Thunderbird-symbolet: tordenvesener, klanmerker og en jernbanelogo

En januarnatt i 1700 ga forkastningen utenfor Stillehavets nordvestkyst etter. Japan førte den morgenen inn en tsunami uten tilhørende jordskjelv — havneprotokollene beskriver vann som kom fra ingensteds. På den amerikanske siden fantes ingen skriftlige kilder, men det fantes beretninger, bevart og gjenfortalt, om natten da havet gikk inn over land. I flere av dem er hendelsen en kamp mellom Thunderbird og Hvalen.

Det er det mest interessante noen ærlig kan si om en thunderbird, og det står ingen steder i den vanlige smykkeblogg-versjonen. Derfor er denne siden bygget motsatt vei: hva som er dokumentert, hvem som dokumenterte det, og hvor utgaven du ser stemplet i sølv faktisk kom fra. Noe av det vi har publisert her før, overlevde ikke den kontrollen, og avsnittene under sier det.

Thunderbird og Hvalen — og en dato du kan etterprøve

Kystsamfunn fra Nord-California til nordspissen av Vancouver Island bevarer fortellinger der Thunderbird griper Hvalen, setter klørne i ryggen dens og trekkes med ned; vannet reiser seg, jorden skjelver, kanoer ender i trærne. En forskergruppe ledet av Ruth Ludwin ved University of Washington la disse fortellingene ved siden av geologien. Flere av tradisjonene daterer hendelsen ved å telle generasjoner bakover fra fortelleren. Disse tellingene lander rundt 1700 — i samsvar med karbondateringene, årringsdateringene fra druknede kystskoger og de japanske havneprotokollene, slik Pacific Northwest Seismic Network oppsummerer arbeidet.

Les forbeholdet nøye, for det gjør reelt arbeid. Forskerne hevder ikke at fortellingene beviser jordskjelvet, eller at enhver Thunderbird-og-Hval-fortelling er en jordskjelvsrapport. De hevder at datoene stemmer overens. Det er en mindre påstand enn «et eldgammelt sagn forutsa en tsunami», og det er den bevisene bærer.

Legg også merke til hvor konkret det er. Dette er hoh-, quileute-, kwakwakaʼwakw-, makah-, nuu-chah-nulth- og nabofortellinger: bestemte samfunn, bestemte kyststrekninger, bestemte fortellere. Kwakwakaʼwakw-materialet viser Thunderbird som jager og bærer hvaler, iblant med Lynslanger. Det er ikke det samme som en «evig kamp mellom himmel og hav», som vi hadde på denne siden og som vi ikke fant noen kilde til. Spekkhoggeren og lynslangen er atskilte vesener, ikke to navn på én motstander.

Wakíŋyaŋ: et lakota-ord og en tydning som ikke er en oversettelse

På Prærien lyder ordet wakíŋyaŋ. Det betyr torden og gjengis på engelsk vanligvis som Thunder Being, Tordenvesen. Du vil se det tydet som «Sacred Winged», den hellige bevingede, bygget av wakȟáŋ (hellig) pluss et ord for vinger. Den lesningen er utbredt, og den er ikke en bokstavelig oversettelse; den nærliggende sammenligningen er med kiŋyáŋ, å fly. «Sacred Winged» sto på denne siden. Det er borte.

Det oglala-beretningene James R. Walker samlet faktisk beskriver, er et vesen svøpt i sky, i stand til å vise seg som en kjempe, hvis stemme høres som torden og hvis blikk ses som lyn — knyttet til stormer og fare, men også til rensende regn og vekst. Vår gamle tekst sa at det «ikke har stemme, men taler i tordenen». Walker gir det en stemme. Den sa også at vesenet er en rå kraft, respektert og fryktet, men aldri beskyttende, noe som er det motsatte av det samme kilde noterer.

Hva en stolpe registrerer — og rangordenen som ikke finnes

Vi pleide å fortelle deg at thunderbirden sitter øverst på stolpen og derfor er den mektigste figuren i hierarkiet. Det hierarkiet finnes ikke. Burke Museum er utvetydig: figurene på nordvestkystens stolper registrerer klanhistorier, arvede merker, forfedre, rettigheter og bestemte fortellinger, og hvor en figur sitter avhenger av stolpen og historien den bærer. Uttrykket «low man on the totem pole», den nederste på totemstolpen, er en moderne engelsk oppfinnelse som snudde logikken — og så lærte alle den.

Det som er sant er smalere og mer interessant: thunderbird-figurer med utbredte vinger øverst på en stolpe ble påfallende vanlige på enkelte kwakwakaʼwakw-stolper fra sent på 1800-tallet. Ingen regel for haida- eller tlingit-stolper, ikke engang for hver kwakwakaʼwakw-stolpe. Og et merke er eiendom. Sealaska Heritage Institute beskriver stolpefigurer som bærere av arvede rettigheter som tilhører bestemte klaner — og derfor er det ikke det samme å kopiere en merkekomposisjon over på et produkt som å bruke et fritt svevende symbol.

Sølv-thunderbirden kom ut av en markedsavdeling

Her kommer den delen som endrer hvordan du leser hver eneste thunderbird-ring, bolo og armbånd i en antikvitetsmonter. Den symmetriske thunderbirden med flate vinger som leses som «sørvestlig sølv», er et produkt av jernbaneturismen, og den kan dateres fra firmaarkiver i stedet for på følelsen.

Cline Library ved Northern Arizona University, som forvalter Fred Harvey Company-materialet, setter opp rekkefølgen slik. I 1899 begynte selskapet å bestille turistsmykker — lettere og mindre enn det diné- (navajo-)sølvsmedene hadde laget, solgt som «Navajo Lite». I 1901 startet Minnie Harvey Huckel og J. F. Huckel selskapets Indian Department med Herman Schweizer i spissen. Innen 1915 gikk Indian Detours-bussturene, med en thunderbird som logo. Motivene som fulgte med alt dette — thunderbirder, piler, kryssede piler, slanger — ble valgt fordi turister kjente dem igjen som indianske, som er et annet kriterium enn om noen nasjon brukte dem slik.

Den avgjørende detaljen står på samme tidslinje: i 1937 sluttet Harvey å sette whirling log-mønsteret på smykker. Et seremonielt motiv blir ikke avviklet i et bestemt år av politiske grunner. Et markedsmotiv blir det. Diné- og pueblo-sølvsmeder laget svært mye av disse smykkene, med ferdigskåret stein og sølvplate levert gjennom handelsstasjonene — så «laget av urfolks hender» og «et tradisjonelt urfolkssymbol» er to ulike spørsmål, og bare det første får et ja.

Her bodde også vår verste gamle setning. Vi skrev at smykker med thunderbird-motiv tradisjonelt ble båret som en bønn om regn og landbruksrikdom, og kalte det en navajo-tradisjon. Ingen etnografisk kilde nevner en nasjon som gjorde det. Regn-assosiasjonen ser ut til å være hentet fra pueblo-regnfuglbilder på keramikk, som virkelig er noe annet, og deretter klistret på en handelslogo.

Når sørvestlige sølvformer faktisk dukker opp

Denne siden sa før at squash blossom-halskjeder, concho-belter og stemplede sølvarmringer alle går tilbake til 1860-årene. Det gjør de ikke, og feilen teller fordi den presser femti års utvikling av et håndverk ned i ett rundt tall. Robert Bauvers oversikt for Heard Museum gir rekkefølgen med forbeholdene i behold:

Så paret alle ser for seg som tidløst — blå stein i stemplet sølv — er omtrent hundre og førtifem år gammelt, og thunderbirden stemplet ved siden av er enda yngre. Turkis-halvdelen av den historien har sin egen side: hva turkis betydde, nasjon for nasjon, som gikk gjennom samme slags retting som denne.

Hva vi selger, sagt rett ut

Ørne- og fugleringene våre er kommersielt produsert. De lages ikke av urfolkskunstnere, de produseres ikke på lisens fra noen nasjon, og ingen royalty når fram til noen. Indian Arts and Crafts Act gjør det ulovlig å selge et kunst- eller håndverksprodukt på en måte som feilaktig antyder indiansk produksjon, og vi sier det heller her enn å la et produktnavn antyde noe annet. Der titlene våre bærer «Native American», les det som en beskrivelse av formspråket — og ta dette avsnittet som rettelsen.

Den forrige versjonen av denne siden avsluttet med å fortelle deg at det å bære symbolet var en måte å holde seg forbundet med makten bak det. Det kan vi ikke underbygge, og det er nettopp det lakota-erklæringen fra 1993 vendte seg mot. Det vi kan fortelle deg er metall, vekt, mål og finish — det er det produktsidene er til for.

Navnet etter 1950: en bil, en bass og en busstur

Ford viste Thunderbird første gang 20. februar 1954, på Detroits første bilmesse etter krigen, og den første bilen gikk av båndet på Dearborn Assembly Plant i september samme år. Navngivningen er dokumentert, og det er ingenting høytidelig ved den: teamet hadde fem tusen forslag det ikke likte, en direktør tilbød en dress til 250 dollar til den som klarte bedre, og designeren Alden Giberson vant den. Fords egen firmahistorie noterer ingen mytologisk begrunnelse i det hele tatt.

Gibsons Thunderbird kom i 1963 — og den er en bass, ikke en gitar, noe denne siden tidligere hadde feil. Thunderbird II og IV var den dype enden av en serie hvis seksstrengede halvdel var Firebird; hele familien tegnet med hjelp fra bildesigneren Raymond Dietrich. Biler, basser, en bussturlogo: navnet har vært varemerke i sytti år, og det er legitimt interessant i seg selv.

Kom du hit for én betydning å bære, har denne siden sviktet deg med vilje. Den ærlige versjonen er en rekke atskilte tradisjoner som ett felles engelsk ord har flatet ut i hundre år, pluss én svært godt dokumentert markedshistorie. Om figuren vår gamle tekst feilaktig knyttet til denne, se hva fløytespilleren egentlig forestiller — enda et navn som gjør mer arbeid enn bevisene tillater. Er du her for metallet, er ørneringene i sterlingsølv og den bredere kolleksjonen med dyreringer der spesifikasjonene bor.